Den muskuløse skurken
Prototypen på en skurk på film er ofte en stor, muskuløs mann. Gjerne skallet og med et nesten dødt uttrykk i ansiktet. Det siste mer for å skape inntrykk av at skurken er følelseskald, enn for å gi inntrykk av at han er mindre intelligent. For det er skurken sjelden, snarere tvert om. Han (for det er jo nesten så godt som alltid en han) er derimot normalt en svært utspekulert fyr som ikke lar seg stoppe av heltenes lure mottrekk.
Men fysikken er ofte viktig. Skurken skal være klart høyere enn andre roller, bredskuldret og med store muskler som krever store klær. I motsetning til helten som ofte er en kjekk, velkledd, smidig og atletisk bygget fyr. Aller helst med et sympatisk og uttrykksfullt ansikt. Helten er dessuten veldig sjelden skallet, men kan nesten alltid oppvise en flott og velfrisert manke.
Bygge opp under fordommer
Et annet påfallende trekk ved skurken - i alle fall i norske filmer - er at han som regel snakker Oslo østkant dialekt med tykke L-er og trykk på første stavelse der normalen skulle tilsi noe annet. Samtidig er helten gjerne en mer urban type fra Oslo vest eller penere strøk i Bergen. Så det er all grunn til å gi de mange rett som hevder at film har en tendens til å bygge opp under fordommer. Og for en filmskaper er dette sikkert enkle grep å ty til. Bruk av prototyper får leser eller publikum raskt på "rett spor" - det blir unødvendig å bruke mange andre virkemidler for å beskrive hva slags person man har framfor seg.
